Republic F-84G Thunderjet

Som en følge av Norges medlemskap i NATO fra 1949, skulle alle forsvarsgrener styrkes. Særlig gjaldt dette Luftforsvaret. I løpet av en periode på tre år ble antallet jagerskvadroner økt fra to til åtte, samtidig som antall fly per skvadron etter amerikansk mønster ble satt til 25. Det var de store leveransene av F-84G som gjorde denne utbyggingen mulig.

Likevel ble seks F-84E Luftforsvarets første bekjentskap med flytypen. Disse ble levert til 334 skvadron i september 1951, slik at mannskapene kunne få trene på typen før hovedleveransene tok til året etter. Senere ble flyene konvertert for fotorekognosering med kamera i den ene tipptanken.

De første 121 F-84G ble fraktet med hangarskip fra USA til København, hvor de ble klargjort og hentet av norske flygere. Fly i senere leveranser ble fløyet fra USA til Norge av amerikanske flygere. Den 200. og siste F-84G ankom Norge 18. desember 1955.

Med det høye antallet fly oppsto mangel på kvalifisert personell, særlig flygere. De fleste kom fra nye kull som ble utdannet i USA, og begynte operativ trening på Thunderjet umiddelbart.

Det var få restriksjoner på flygingen. Tvert imot; trening, trening og atter trening var viktigere, og fokus på sikkerhet langt mindre enn i dag. Dermed var det ikke til å unngå at kombinasjonen stor aktivitet og forholdsvis lavt erfaringsnivå medførte mange avskrevne fly og ofte også tap av menneskeliv.

En fordel var at F-84G hadde utskytingssete, et fenomen hittil ukjent i Luftforsvaret. Den 21. august 1952 berget dette utstyret for første gang livet til en norsk jagerflyger.

Republic F-84 ble utviklet under siste del av andre verdenskrig og prototypen fløy første gang 28. februar 1946. Flyet ble levert til US Air Force i flere versjoner og deltok i stort antall under krigen i Korea fra 1950 til 1953. Den siste serien var på 3025 F-84G, i hovedsak levert som våpenhjelp til land i det nyopprettede NATO.

Flysamlingens F-84G Thunderjet, med US Air Force serienummer 51-11209, ankom Sola fra USA den 29. juni 1954. Den ble først tildelt 331 skvadron med kjennetegn FN-2. Det hendte nemlig at skvadronene hadde så mange fly at alfabetet ikke strakk til og man måtte ty til nummerering i tillegg. Kjennetegnet ble senere endret til FN-G.

Etter et opphold ved Flyvåpnets forsyningskommando for overhaling fra 3. april 1957, ble flyet levert til 338 skvadron på Ørland 5. mars 1958. Her fløy det med kjennetegn MU-5 inntil det ble tatt ut av tjeneste 28. april 1960. Flyet ble offisielt kassert i juli samme år, men satt til side som fremtidig museumsfly.