Kjeller P.K. X-1

I 1952, samtidig som Luftforsvaret planla anskaffelsen av sine første helikoptre, begynte løytnant Paul Kjølseth ved Forsyningskommandoen på Kjeller å eksperimentere med konstruksjonen av en helikopterrotor. Den skulle være enkel å produsere, og samtidig lett å kontrollere under flyging.

Det særpregede ved konstruksjonen var bruk av servoror i bakkant av hvert rotorblad for å kontrollere hovedrotorens vridning. På andre helikoptre foregikk dette mekanisk, slik at vibrasjoner fra rotoren kunne slå tilbake i stikka og resultere i kontrollproblemer.

I juni 1955 var arbeidet kommet så langt at Flyvåpnet ønsket å formalisere det hele i en kontrakt med Kjølseth. Hans første helikopter fikk betegnelsen P.K. (for Paul Kjølseth) X-1 og var utstyrt med Ranger-motor fra treningsflyet Fairchild Cornell. Kraftoverføringen mellom motor og rotor skjedde med en primitiv remkonstruksjon.

P.K. X-1 var bygget for eksperimenter, uten planer om serieproduksjon. Derfor ble det heller aldri foretatt prøver for å teste helikoptrets ytelser. De lengste turene var på rundt en times varighet. Prøvene var vellykket og interessant nok benyttet også den store amerikanske helikopterprodusenten Kaman et liknende prinsipp på sine rotorer.

Etter å ha prøvd ut rotoren på X-1, ble det i 1956 besluttet å bygge en ny og større prototype, med tanke på produksjon i Norge.

P.K. X-2 var bygget helt i aluminium, fløy første gang i oktober 1961 og hadde en beregnet lastekapasitet på rundt 800 kilo. I februar 1965 totalhavarerte helikoptret etter å ha logget 27 timer i luften. Luftforsvaret hadde da allerede mottatt sine første Bell UH-1B fra USA, og arbeidet med P.K. X-2 ble derfor avsluttet.

Selv om Paul Kjølseths helikopterkonstruksjoner ikke førte frem til noen produksjonsmodell, var hans idéer banebrytende. Hans X-1 har derfor en velfortjent plass i norsk flyhistorie.