Junkers Ju 88A-1

Da tyskerne kapitulerte i mai 1945, sto det nærmere 40 Ju 88 på forskjellige flyplasser rundt om i Norge. Ingen av dem ble tatt i bruk av Luftforsvaret. Men under luftkrigen over Norge var slike fly svært aktive helt fra invasjonen i april 1940 og fram til det hele var over og tyskerne måtte male ut hakekorsene på flyene de hadde igjen.

Kampfgeschwader 30 var en av avdelingene som ble satt inn under felttoget våren 1940. Behovet for fly da Norge skulle invaderes var da så stort at maskiner også måtte hentes fra treningsavdelinger. KG 30 kom først til Værnes, men der var rullebanen for bløt for operative fly inntil norske arbeidere hadde snekret fastere plankebaner. Avdelingen tok derfor i bruk det tilfrosne Jonsvannet.

Flytypen Junkers Ju 88 var opprinnelig et taktisk bombefly, men fikk under andre verdenskrig en rekke nye oppgaver. Blant annet var Ju 88 operative som tunge jagerfly, nattjagere, torpedofly og langtrekkende rekognoseringsfly – til og med som flygende bomber ble de anvendt mot slutten av krigen. Totalt ble nær 14.700 Ju 88 bygget fra 1936 til 1944.

KG 30 kom tilbake til Norge ved flere anledninger under krigen og deltok fra 1941 i angrepene mot Murmansk og de allierte forsyningskonvoiene dit. Et fåtall Ju 88 nattjagere var også stasjonert her fra høsten 1944 og senhøstes samme året ankom bombeavdelingen KG 26 med sine Ju 88 for angrep mot allierte fartøyer, et oppdrag som ga betydelige tap.

Flysamlingens Ju 88A-1 tilhørte KG 30, bar kjennetegn U4+TK og har byggenummer 088.0119. Den kom fra treningsavdelingen 2./Ergänzungskampfgruppe 4 i Greifswald da den ble overført til bombeavdelingen KG 30 i forbindelse med angrepet på Norge, ”Weserübung”.

Under et kampoppdrag mot britiske og franske krigsskip i Namsfjorden 18. april, ble telegrafisten om bord i U4+TK drept av et enkelt skudd som gikk igjennom frontruten og traff ham i pannen. Flyet fikk også andre skader, men kom seg likevel tilbake til Jonsvannet og landet der. Isen var nå blitt råtten og dagen etter sank det ene hjulet gjennom. Flyet sto helt fast og lot seg ikke berge.

Den 25. kom to Blackburn Skua fra hangarskipet HMS Glorious og skjøt vingene i brann. Kort etter forsvant det tyske bombeflyet ned i dypet og liggende der i 64 år. Etter omfattende forberedelser, ble maskinen berget i september 2004 gjennom et samarbeid mellom Forsvarsmuseet og Deutsches Technikmuseum. Flyet er for tiden under restaurering i Flysamlingens verksted.