Douglas C-47A Skytrain (Dakota)

Syv Douglas C-47A og tre C-53 (en litt annen versjon) ble levert Luftforsvaret fredssommeren 1945 og satt inn i innen- og utenriks ruteflyging, med base på Oslo/Fornebu. Det varte ikke lenge. Allerede tidlig året etter ble alle overført til Det Norske Luftfartsselskap A/S, på tross av kraftige protester fra Luftforsvarets side.

NATO –medlemskapet i 1949 medførte amerikansk våpenhjelp og høyt på den norske ønskelisten sto ti Douglas C-47. Ønsket ble raskt innfridd og fra mai til november 1950 ble de ti flyene levert fra amerikanske baser i Vest-Tyskland til 335 skvadron, hardt presset med slitne Lodestarfly og krevende transportoppdrag.

Allerede i 1956 ble de første seks faset ut ved levering av et tilsvarende antall Fairchild C-119G Flying Boxcar med langt større lastkapasitet. De gjenværende fire ble blant annet brukt til VIP-transport og kalibrering. Den siste ble offisielt tatt ut av tjeneste våren 1974 etter å ha stått lagret en stund.

Flytypen var uten sammenligning den mest brukte i sin klasse, sivilt eller militært, gjennom flere tiår. Flyet ble opprinnelig utviklet for det sivile markedet, og fløy for første gang den 17. desember 1935. Selv i dag, over 80 år senere, er mange fortsatt i tjeneste.

Da USA kom med i krigen i desember 1941, ble et større produksjonsprogram satt i gang. I årene fram til 1945 leverte fabrikker i USA tusenvis av fly i en rekke varianter, hvorav C-47 og C-53 er de mest kjente. Flytypen ble under krigen også levert i stort antall til Royal Air Force, hvor den fikk navnet Dakota.

Forsvarets flysamlings C-47A har byggenummer 13749 og ble levert fra Douglas’ fabrikk i Oklahoma City til US Army Air Force den 27. juni 1944, med serienummer 42-93797. En måned senere ble flyet overført til det amerikanske 9th Air Force i Europa.

Fra desember 1949 var flyet stasjonert på basen Erding i Vest-Tyskland, og det var derfra det ankom Gardermoen den 6. juli 1950. Maskinen var da nokså nedslitt etter å ha deltatt i luftbroen som fløy forsyninger til Berlin under den lange sovjetiske blokaden av byen, og måtte gjennomgå kontroll på Kjeller før levering til 335 skvadron en drøy måned senere.

I 1958 ble flyet, med kjennetegn BW-L, bygget om for personbefordring. Riktignok svært spartansk, men med isolert og oppvarmet kabin. Som første fly i Luftforsvaret fikk BW-L montert utstyr for kalibrering av navigasjonshjelpemidler tidlig i 1960-årene. Dette var den spede begynnelse til en tjeneste som ble mer og mer viktig for 335 skvadron.

I desember 1972 avsluttet BW-L sitt siste oppdrag med kalibrering av GCA- og TACAN-stasjoner i Nord-Norge. Den 31. mai 1974 ble maskinen kassert i Luftforsvaret, og overført til Flysamlingen.