Piper L-18C Super Cub

Andre verdenskrig hadde vist hvor viktig det var med artilleriobservasjon fra luften og etter å ha drøftet spørsmålet fra slutten av 1940-årene, ble det i 1954 bestemt å sette opp egne flytropper for Feltartilleriet. Det opprinnelige behovet var 64 fly, men endte til slutt med 16. Alle var av typen L-18C og ble levert i 1955 som del av det amerikanske våpenhjelpprogrammet.

Hæren sørget for bemanning av flyene, mens Luftforsvaret hadde det tekniske ansvaret. Luftforsvaret sto også for flygerutdanningen, som foregikk ved Flygeskolen på Værnes. Feltartilleriet tok seg selv av den fagmessige OP-opplæringen.

Småfly direkte tilknyttet artilleriavdelingene effektiviserte observasjonstjenesten i vesentlig grad og gjorde bruken av artilleriild mer fleksibel. Den viktigste oppgaven var observasjon fra luften, med ildledelse, rekognosering og overvåking. Flyene var lette og små og kunne under feltforhold operere fra både improviserte flystriper og vanlige landeveier.

Med årene overtok OP-tjenestens Cessna Birddog de fleste operative oppgavene, og L-18C ble deretter hovedsakelig benyttet til trening. Den 1. januar 1992 ble Feltartilleriets Fly-OP tjeneste lagt ned, og de gjenværende syv L-18C solgt til Norsk Aero Klubb.

Piper Cub har fra slutten av 1930-årene vært i utstrakt bruk både sivilt og militært. Pipers Model PA-18 er en videreutvikling av fabrikkens L-4 Grasshopper, og fløy første gang i 1950. Til sammen ble 943 fly levert til det amerikanske forsvaret med betegnelsene L-18B og C. Over 200 av disse gikk videre til andre land som våpenhjelp.

Forsvarets flysamlings Piper L-18C, byggenummer 183245 og amerikansk serienummer 53-4845, ble etter montering på Kjeller sendt til Værnes den 21. juni 1956, med kjennetegn F-AI. Her ble det blant annet brukt ved OP-avdelingens skolevirksomhet.

Fra april 1958 til august 1959 var F-AI stasjonert på Bardufoss som en del av stående beredskap i Brigaden i Nord-Norge. Den 8. desember 1965 var flyet utsatt for et større havari under landing på Værnes. Skroget ble sendt til Kjeller for reparasjon, men det krevde et omfattende arbeid som ikke var ferdig før i februar 1967.

Fra 22. februar 1968 ble Gardermoen base for F-AI, en stasjonering som varte i nøyaktig fire år før kursen igjen ble satt mot Værnes. Kjennetegnet F-AI var da erstattet av serienummer 845.

Flyet havarerte igjen 9. februar 1976, da det ble slått over på ryggen under landing på Haslemoen. Denne gang var reparasjon utelukket, men skroget var såpass intakt at det kunne brukes i undervisningen ved Luftforsvarets tekniske skolesenter på Kjevik. 845 endte der i november 1977, med en total gangtid på 2975 timer. Senere ble det overført Flysamlingen.