Starfighter i norsk tjeneste

Fra Hamar til Manitoba

Olav F. Aamoth startet sin karriere i Luftforsvaret ved Flyskolen på Jarlsberg i 1953, etter artium ved Hamar Katedralskole. Her lærte han grunnleggende flyging på Fairchild Cornell.

Reisen gikk så videre via Værnes til Canada og trening på T-6 Texan (Harvard), etterfulgt av jet-konvertering på T-33 ved RCAF Portage la Prairie i Manitoba og gunnery training ved RCAF Macdonald.

(Les mer om Flysamlingens T-33 fra tidligere veteranbesøk her).

Et hektisk første år i aktiv tjeneste startet i januar 1955 ved 330 skvadron på Gardermoen, med overføring på F-84G Thunderjet.

Allerede i  juni gikk ferden videre til Sola og 331 Skvadron og deretter til splitter nye Bodø flystasjon sammen med 334 skvadron i august samme år.

Eleven blir lærer

For å sikre fremtiden som jagerflyver i Luftforsvaret var det nødvendig å søke Luftkrigsskolen. Aamoth ble uteksaminert der i 1957, og returnerte til Bodø og 334 skvadron, med omfattende operativ virksomhet på F-84G.

Overføring til F-86F Sabre skjedde i 1959, men allerede sommeren 1961 ble det ny overføring til altværsjageren F-86K.

I 334 skvadrons nye rolle som NATO skvadron, fulgte QRA (Quick Reaction Alert) og meget krevende beredskapstjeneste døgnet rundt på Bodø, Bardufoss og Banak.

Dette var spennende år, og Aamoth ble etterhvert NK på 334 Skvadron og trivdes godt i tjenesten. Dessverre ble perioden preget av høyt press på personell og en havaristatistikk man gjerne skulle vært foruten.

Nå hadde det seg slik at staben kastet sine øyne på Aamoth for en bakkejobb og han ble beordret til LKSK (Luftkrigsskolen) som instruktør i luftoperasjoner.

Dette ble en spennende og givende tid, der flygingen ble holdt ved like på Værnes. Han gjennomførte i samme periode flytryggingskurs i Tyskland og gunnery-kurs i Libya.

Drømmeflyet Starfighter

1965 ble et merkeår, med ny sivilstatus som ektemann og beordring til UK på stabsskole. Kort tid etter hjemkomst fra England ble han sjef for 331 skvadron som nå tok i bruk det som var alle piloters drømmefly,  F-104 Starfighter.

Skvadronen skiftet rolle til altværsjager og arbeidet bestod i trening av flygere og utvikling av taktikk.

Svadronen ble operativ i november 1967 med ansvar for QRA (Quick Reaction Alert)  i en stadig mere omfattende «Kald krig». F-104 gjorde en overraskende god jobb i en krevende rolle, noe resten av NATO ble litt overrasket over.

Et kampfly for fremtiden

I 1970 ble det bestemt at Aamoth skulle få dyrke sin flyinteresse ved FFI i analysearbeidet for vårt fremtidige Luftforsvar. En kortvarig beordring ble til fire år i et inspirerende og lærerikt forskermiljø, som resulterte i Kampflyanalysen og deretter innkjøp av F-16 kampfly.

Karrieren fortsatte i stilling som operasjonsgruppesjef, sjef jagerflykontoret i staben, stasjonssjef Bodø, stabssjef LKN, Kom luftnor og tilslutt GIL. Aamot holdt seg operativ på F-104 hele tiden, ettersom det var viktig å ha god kontakt med Luftforsvarets kjernevirksomhet og det operative miljøet.

Dette fortsatte han med på F-16 og tiden som aktiv jagerflyver  ble avsluttet med en DACT (Dissimilar air combat training) tur på Rygge. De siste årene i Forsvaret ble uført som Forsvars og Luftattache i Washington DC.

Fra 1990 til 1996 var Aamoth president i Norsk Aero Klubb (Senere Norges Luftsportforbund) samtidig som han fløy aktivt på fritiden. Han var aktiv i cockpit frem til 2014.

Blant mange utmerkelser er Aamoth tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren, og ble i 2014 tildelt Flyoperativt Forums ærespris for lang og tro tjeneste i norsk luftfart.

Gjennom årene har han samlet opp intet mindre enn ca 5000 timer i luften, inkludert privat og seilflyging.

Aamoth har bla. fløyet følgende jagerflytyper:

Lockheed T-33, F-100F, F-84G Thunderjet, TF-102, F-86F & K Sabre, Northrop F-5B. T-38, F-16 Fighting Falcon, Gloster Javelin 3, SAAB Viggen, Panavia Tornado F3, SAAB 105 XT, F-18D, Dassault Mirage F-1, Dassault Mirage 2000, Hawker Siddeley Harrier & AV 8B, McDonnell Douglas F-4 E & K  Phantom.