Avansert treningsfly for ferske jagerpiloter
Knut Fossum forteller om Lockheed T-33
Søndag 17.september kl 14:00 får vi besøk av Knut Fossum, tidligere skvadronssjef for 718 Skvadron på Sola. Fossum har lang fartstid på Lockheed T-33 som instruktør og vil fortelle om flyet og gjennomføre en «walk around» der han forklarer mer om dets særegenheter. Velkommen til Flysamlingen på søndag!
Lockheed T-33 i det Norske Luftforsvaret
Etter at hoveddelen av flygerutdanningen var overført til USA og Canada ved begynnelsen av 1950-årene, oppsto behov for å gi de ferske flygerne trening under norske forhold når de kom hjem med ny, skinnende ving på brystet. Jet-treningsvingen var opprettet på Sola i oktober 1952 og fra april begynte moderne Lockheed T-33 å ankomme avdelingen.
Lockheed T-33, nær Sola, høsten 1965. Fotograf Odd H Myrvold
Deretter fulgte flere leveranser, alle som amerikansk våpenhjelp, fram til juni 1958 da Flyvåpnet hadde mottatt til sammen 22 T-33A. Jet-treningsvingen fikk fra 1. juli 1954 betegnelsen 718 Jet-treningsskvadron og året etter fikk 718 offisiell status som skvadron. Sola ble hjemmestasjon for denne skvadronen under hele T-Bird perioden.
De første årene ble flyene vesentlig brukt til instrumenttrening, men fra 1960 var også våpentrening inkludert. I tillegg utførte 718 med sine T-33A slepemålsflyging, Ground Controlled Approach (GCA) sjekker, kontrollflyging i samarbeid med Hæren og instrumentsjekker for flystasjonene rundt om i landet. Skvadronen hadde også nært samarbeid med Luftforsvarets skyte- og bombeskole.
I 1968 var epoken med T-33 over og 718 skvadron mottok i stedet Northrop F-5A og F-5B.
Lockheed T-33, nær Sola, høsten 1965. Fotograf Odd H Myrvold
Lockheed T-33A var et av verdens mest brukte jettreningsfly og til sammen ble rundt 6750 eksemplarer bygget. Prototypen var utviklet fra jagerflyet F-80 og fløy første gang i mars 1948. I tillegg til treningsversjonen, ble flytypen levert som fotorekognoseringsfly og til angrep mot bakkemål, betegnet henholdsvis RT-33 og AT-33.
Forsvarets flysamlings T-33A, med byggenummer 580-7691 og US Air Force serienummer 51-17546, kom til Norge den 5. april 1954. Her ble det først tildelt kjennetegn DP-P, men i 1955 ble dette endret til DP-K. Ved utfasingen den 17. desember 1968 hadde flyet en total gangtid på 4858 timer. Det ble deretter avgitt til det franske luftforsvaret og brukt der i en årrekke.
Da Luftforsvarets Bedømmelseskommisjon for Forsvarsmuseet ønsket en T-33A til sin samling, var Frankrike i ferd med å fase ut blant annet tidligere norske fly. En henvendelse til amerikanske myndigheter sikret et av disse flyene, og den 16. november 1981 ble gamle DP-K fløyet med fransk besetning til Gardermoen og innlemmet i Flysamlingen.
Tekniske data
Lockheed T-33A
Type: To-seters treningsfly
Motor:
Allison J33-A-35 med 2360 kg skyvekraft
Fast bevæpning:
Ingen, men 2 x 12,7 mm mitraljøse kunne monteres
Toppfart: 874 km/t
Lengde: 11,48 m
Vingespenn: 11,85 m
Høyde: 3,55 m
Vekt lastet: 5432 kg
Rekkevidde: Ca 2100 km
