NIKE Rakettluftforsvar

Den 22. juni 1957 aksepterte Stortinget et tilbud fra amerikanske myndigheter om utstyr til og utdanning av en bataljon med fire batterier Nike Ajax raketter som områdeforsvar for luftrommet over Østlandet opp til over 30.000 meters høyde. I 1958 ble dette endret til Nike Universal System med både Nike Ajax og den langt større Nike Hercules.

Personellet ble utdannet i USA og den 27. april 1959 var denne utdanningen fullført og kvalifiserende skarpskyting utført. Bataljonens hovedkvarter ble lagt til Linderud, mens Nike Teknisk Avdeling ble lokalisert til Skar i Maridalen og senere til Luftforsvarets forsyningskommando på Kjeller.

Asker Nike Bataljon på testskyting i USA, 1982. Foto: Torstein Kaslegard

Bataljonen ble formelt oppsatt på norsk jord 1. september 1959 med ildledningsområde, utskytningsområde og administrasjonsområde i kommunene Asker, Nes, Trøgstad og Våler. En modell i utstilingen viser alle delene et Nike-batteri besto av.

Våren 1960 ble batteriene erklært operative slik: Asker batteri 25. april, Trøgstad batteri 26. april, Våler batteri 27. april og Nes batteri 28. april. Nike-bataljonen var da Luftforsvarets mest høyteknologiske avdeling og innledet en periode med vakthold og sikring av luftrommet over Østlandsområdet som skulle vare i 30 år.

Allerede mens andre verdenskrig pågikk, begynte Bell Laboratories i USA å utarbeide planer for et luftvernrakettsystem. Det fikk navnet Nike. Første Nike Ajax ble testet i november 1951 og raketten kom i tjeneste i 1953. En versjon med forbedrede ytelser fikk navnet Nike Hercules, kunne avskjære langdistanseraketter, hadde mulighet for å bære atomstridshode og kom i tjeneste fra juni 1958.

Rakettklargjøring av Hercules under norsk vintersol

Atomladningene for de norske rakettene lå lagret i Vest-Tyskland, klar for transport til Norge for montering av amerikansk personell om det skulle bli nødvendig. Noe det heldigvis aldri ble.

I 1972 fikk Nike en stor oppdatering med SAMCAP (Surface to Air Missile Capabilities Program) som var en stor modifikasjon for alle radarsystemer. I tillegg fikk man langt høyere ytelser på radarutstyret, bla. ved innføring av et eget system for avstandsmåling, TRR (Target Ranging Radar).

Siste store oppdatering kom i 1983, med Nike Support Plan som brakte systemet inn i digitalverdenen med datamaskiner og prosessorer som forbedret hele systemet sterkt. Nike var da et våpen på høyden av sine ytelser. Rakettene ble årlig heloverhalt på Hauerseter og Kjeller og holdt en svært høy standard.

Generalmajor Werner Christie på inspeksjon under en beredskapsøvelse.

Nike-bataljonen ble offisielt nedlagt 9. januar 1991, ettersom den da ble ansett for lite kosteffektiv av Luftforsvaret.

Nike-utstillingen i Forsvarets flysamling omfatter den 12,5 m lange og 5 tonn tunge Nike Hercules-raketten står på en like tung launcher, en Nike Ajax  og en jetdrevet drone.

I tillegg finnes en nesten komplett RC-vogn (Radar Control Van) og en komplett TTR målfølgeradar antenne på flatsengtilhenger foruten montre med blant annet deler fra rakettene som motor og styringsmekanismer.