Dakota-historier med veteran Trond Eriksen
Søndag 28. mai kl. 14:00 får vi besøk av Trond Eriksen som forteller om sin tid
som pilot på Flysamlingens Douglas C-47A Dakota.
Trond Eriksen begynte på Luftforsvarets flyskole i 1963. Etter endt utdannelse fløy han Albatross fra 1966-1969, og kom deretter til 335 Skv. i 1969 og fløy Dakota frem til 1973.
Da Dakota ble satt på bakken i 1973 ble han overført til DA20 Jet Falcon som han fløy frem til han begynte i Braathens SAFE i 1979. I perioden 1977 til 1979 var Eriksen vingsjef B-ving 335 skv.
Trond Eriksen ble den siste som fløy Dakota i Luftforsvaret, da han 17. januar 1973 var fartøysjef på Dakota BW-L fra Bodø til Oslo.
Trond Eriksen på Flyskolen i 1963
Dakota i det Norske Luftforsvaret
Denne flytypen var uten sammenligning den mest brukte i sin klasse, sivilt eller militært, gjennom flere tiår. Selv i dag er mange fortsatt i tjeneste. Flyet ble opprinnelig utviklet for det sivile markedet, og fløy for første gang den 17. desember 1935.
Da USA kom med i krigen i desember 1941, ble et større produksjonsprogram satt i gang. I årene frem til 1945 leverte fabrikker i USA tusenvis av fly i en rekke varianter, hvorav C-47 og C-53 er de mest kjente. Flytypen ble også levert i stort antall til Royal Air Force, hvor den fikk navnet Dakota.
Douglas C-47A Dakota, kjennetegn BW-L
Forsvarets flysamlings C-47A har byggenummer 13749 og ble levert fra Douglas’ fabrikk i Oklahoma City til USAAF den 27. juni 1944, med serienummer 42-93797. En måned senere ble flyet overført til det amerikanske 9th Air Force i Europa. I 1948 var maskinen stasjonert på flyplassen Fürstenfeldbrück i Vest-Tyskland.
Flyet ankom Gardermoen den 6. juli 1950 fra basen Erding, hvor det hadde vært stasjonert siden desember 1949. Det var da nokså nedslitt etter å ha deltatt i luftbroen som fløy forsyninger til Berlin under den sovjetiske blokaden av byen, og måtte gjennomgå kontroll på Kjeller før levering til 335 skvadron en drøy måned senere. Flyet fikk kjennetegn T-AO, som allerede i januar 1951 ble endret til BW-A. Ved innføring av Fairchild
Ved innføring av Fairchild C-119G i 1956, overtok disse de første bokstavene i alfabetet. BW-A ble derfor gitt nytt kjennetegn BW-L. I 1958 ble BW-L bygget om for personbefordring, riktignok svært spartansk, men med isolert og oppvarmet kabin. Som det første fly i Luftforsvaret fikk BW-L montert utstyr for kalibrering av navigasjonshjelpemidler tidlig på 60-tallet.
Dette var den spede begynnelse til en tjeneste som ble mer og mer viktig for 335 skvadron. I desember 1972 avsluttet BW-L sitt siste oppdrag med kalibrering av GCA- og TACAN-stasjoner i Nord-Norge.
Den 31. mai 1974 ble maskinen kassert i Luftforsvaret, og overført til Flysamlingen.
Tekniske data
Douglas C-47A Skytrain (Dakota)
Type: Transportfly
Motorer:
2 x 1200 hk Pratt & Whitney R-1830-92
Fast bevepning: Ingen
Toppfart: 368 km/t
Lengde: 19,63 m
Vingespenn: 28,9 m
Høyde: 5,20 m
Vekt lastet: 11805 kg
Rekkevidde: 2400 km
