Avansert treningsfly for ferske jagerpiloter
Knut Fossum forteller om Lockheed T-33
Søndag 17.september kl 14:00 får vi besøk av Knut Fossum, tidligere skvadronssjef for 718 Skvadron på Sola. Fossum har lang fartstid på Lockheed T-33 som instruktør og vil fortelle om flyet og gjennomføre en «walk around» der han forklarer mer om dets særegenheter. Velkommen til Flysamlingen på søndag!
Etter at hoveddelen av flygerutdanningen var overført til USA og Canada ved begynnelsen av 1950-årene, oppsto behov for å gi de ferske flygerne trening under norske forhold når de kom hjem med ny, skinnende ving på brystet. Jet-treningsvingen var opprettet på Sola i oktober 1952 og fra april begynte moderne Lockheed T-33 å ankomme avdelingen.
Deretter fulgte flere leveranser, alle som amerikansk våpenhjelp, fram til juni 1958 da Flyvåpnet hadde mottatt til sammen 22 T-33A. Jet-treningsvingen fikk fra 1. juli 1954 betegnelsen 718 Jet-treningsskvadron og året etter fikk 718 offisiell status som skvadron. Sola ble hjemmestasjon for denne skvadronen under hele T-Bird perioden.
De første årene ble flyene vesentlig brukt til instrumenttrening, men fra 1960 var også våpentrening inkludert. I tillegg utførte 718 med sine T-33A slepemålsflyging, Ground Controlled Approach (GCA) sjekker, kontrollflyging i samarbeid med Hæren og instrumentsjekker for flystasjonene rundt om i landet. Skvadronen hadde også nært samarbeid med Luftforsvarets skyte- og bombeskole.
I 1968 var epoken med T-33 over og 718 skvadron mottok i stedet Northrop F-5A og F-5B.
Lockheed T-33A var et av verdens mest brukte jettreningsfly og til sammen ble rundt 6750 eksemplarer bygget. Prototypen var utviklet fra jagerflyet F-80 og fløy første gang i mars 1948. I tillegg til treningsversjonen, ble flytypen levert som fotorekognoseringsfly og til angrep mot bakkemål, betegnet henholdsvis RT-33 og AT-33.
Forsvarets flysamlings T-33A, med byggenummer 580-7691 og US Air Force serienummer 51-17546, kom til Norge den 5. april 1954. Her ble det først tildelt kjennetegn DP-P, men i 1955 ble dette endret til DP-K. Ved utfasingen den 17. desember 1968 hadde flyet en total gangtid på 4858 timer. Det ble deretter avgitt til det franske luftforsvaret og brukt der i en årrekke.
Da Luftforsvarets Bedømmelseskommisjon for Forsvarsmuseet ønsket en T-33A til sin samling, var Frankrike i ferd med å fase ut blant annet tidligere norske fly. En henvendelse til amerikanske myndigheter sikret et av disse flyene, og den 16. november 1981 ble gamle DP-K fløyet med fransk besetning til Gardermoen og innlemmet i Flysamlingen.
Lockheed T-33A
Type: To-seters treningsfly
Motor:
Allison J33-A-35 med 2360 kg skyvekraft
Fast bevæpning:
Ingen, men 2 x 12,7 mm mitraljøse kunne monteres
Toppfart: 874 km/t
Lengde: 11,48 m
Vingespenn: 11,85 m
Høyde: 3,55 m
Vekt lastet: 5432 kg
Rekkevidde: Ca 2100 km